Hvorfor leser vi voksne i fritiden? Jo, fordi vi har lyst, det gir oss glede.
Hvorfor blir mange barn i barnehagen lest for? Fordi de skal "roes ned" eller slappe av, øve seg på stillesitting eller for å stimulere språkutvikling. Lesing som disiplinering og innpakket læring. Det er ikke slik jeg ønsker barn skal oppleve lesestunden. For meg som for barna skal lesing først og fremst gi glede, det skal generere leselyst!
Og slik står det i Rammeplanen for barnehagen: Barna skal oppleve spenning og glede ved høytlesning.
Men hvordan kan en lesestund gi glede?
 |
| Jenta mi - 2,5 år |
For det første trenger man en motivert voksen som liker å lese, som bruker sin stemme, mimikk, blikk og får kontakt med barna under lesingen. Slik innlevelse smitter over på barna og gir dem en god leseopplevelse.
Fokuset må flyttes over fra å lese FOR barn til å lese MED barn. Dette innebærer å legge inn pauser og gi barna tid og rom for innspill. Det er verdifullt å stoppe opp for å undre seg sammen over bilder og verbaltekst i en bok. Men pass på at ikke den voksne styrer den litterære samtalen, det gjør deltakelsen for barn uinteressant. Få frem en intersubjektivitet, der barn og voksen er likeverdige deltakere med felles leseopplevelse.
Og et lite tips: Det er ikke nødvendig å lese boka fra perm til perm, det kan bli en like god opplevelse for barna om man kommer halvveis, men har gitt nok rom for undring og samtale underveis.
For det andre trenger vi bøker som fenger barna, et mangfold av bøker og forskjellige sjangre. Barn trenger bøker som speiler den tiden de lever i. De må kunne identifisere seg med personene og handlingene i bøkene, innholdet må kunne relateres til barnas egen erfaringsverden. Slik blir bøker interessante og meningsfulle, slik vil de berøre barna. Da vil ungene lytte, også snakke om bøkene, spørre, tenke, fabulere, resymere - de vil bruke språket for å uttrykke sine tanker og vips er språkutviklingen i gang!
 |
| fra boka 'Liten' av Stina Wirsén |
Ved å tilby barn er vidt spekter av temaer sikrer vi barna et bredt vokabular og gir dem et språk til å kunne uttrykke egne følelser med. Kjenner barnet for eksempel boka "Liten" av Stina Wirsén, så har barnet fått et redskap til å uttrykke at det er lei seg, slik som Liten, eller at det er bråk hjemme, slik som hos Liten.
Hvis barn bare får møte tekster med snille, forutsigbare karakterer, kan barnet muligens ikke identifisere seg med dem. Leselysten kan bli ødelagt om vi eksponerer våre barn med lite spennende litteratur.
Litteraturprosjekter i barnehager har vist at barn foretrekker bøker som speiler deres samtid, eldre bøker fenger ikke like mye. Vi voksne må "frigjøre" oss fra de bøkene vi likte da vi var barn og utvide horisonten mot aktuell barnelitteratur. Jeg mener ikke at vi skal slutte med klassikere som "Hakkebakkeskogen" eller Astrid Lindgrens bøker, vi skal ikke snevre inn men utvide vårt bokutvalg. Nyere barnelitteratur er dessverre underrepresentert i barnehager.
Her er biblioteket en ren skattekiste til å finne frem til nyere litteratur. Hold utkikk etter hylla med "nye bøker for barn" eller spør bibliotekaren, de er som regel svært hjelpsomme.
 |
| Bøkene: innbydende og lett tilgjengelige |
Se nå bibliotekets barnebokavdeling også din egen barnebokhylle hjemme eller i barnehagen for deg. På biblioteket er bøkene lett tilgjengelige, også for de yngste brukerne. Bøkene er innbydende stilt ut, mange med forsidebildet frem slik at barna kan se hvilken bok det dreier seg om og de kan lett få tak i bøkene. Slik skal det være. Bøkene skal være tilgjengelig for barna - de skal selv kunne velge en bok når de selv vil.
Og til dere som er bekymret for at barna bare skal ødelegge bøkene: Det går an å lære barn bokskikk! Barn må og kan lære seg enkle regler for hvordan man skal behandle bøker. De kan lære at bøker ikke er leker, at de ikke skal rives eller tegnes i, men at de inneholder spennende historier. Til dette er vi voksne rollemodeller. Når vi leser mye for barna og behandler bøker med
respekt, vil dette smitte over på barna.
Hvis barn skal få en god leseopplevelse, er det helt avgjørende at barna kan se bildene og høre teksten samtidig. Derfor er det best å lese for små barnegrupper. Hvis man skal lese for en hel barnegruppe burde boka vises på storskjerm. Projiser for eksempel bildene på taket og la barna ligge på ryggen, det blir en minnerik lesestund for barna.
Vær generelt litt mer kreativ. Hvorfor skal det for eksempel alltid leses i sofaen? Hva med å lage en liten lesehule under bordet, med noen tepper over og lommelykt inni? Eller ta boka med ut, les i lekehytta, på klatrestativet, under et tre eller en presenning hvis det regner. Lag noe magisk rundt lesestunden, det skaper leseglede!
Er barnet likevel ikke interessert i høytlesning?
Da har man ikke funnet rett bok eller formidlingsmåte. Ikke alle barn er interessert i de episke bildebøker. Hva med en faktabok, tegneserie, tøysevers, myldrebok, eventyr eller lydbok? Hva er barnet interessert i?
Det kan også være smart å begynne med en førlesningsfase, et første møte med boka der man forbereder barnet på det som kommer, gi det en nyttig førforståelse og forventning. Enten ved å se på bokas peritekster (for-, bak-, innside og tittel) eller ved å bruke noen rekvisitter som beskriver sentrale ord eller karakterer fra boka. Dette er spesielt nyttig for de yngste og flerspråklige barna, slik vil de få større utbytte av fortellingen.
Som nevnt over kan det leses overalt. Og for noen barn er det vanskelig å sitte i ro mens det leses for. La det holde en leke i hånden, eller tegne eller flytte seg rundt deg mens du leser. Er historien spennende vil barnet følge med. Det er vi voksne som ikke alltid får med oss lytteevnen i en urolig barnekropp og avbryter lesingen av den grunn.
 |
Bøker slutter ikke nødvendigvis etter høytlesningen heller. Det finnes et hav av etterlesingsaktiviteter. Hva med å dramatisere handlingen, dra den med inn i lek, eller lage en formingsaktivitet eller en bokoppfølger?! Her må jeg trekke frem Lisa Aisatos "Snokeboka": En flue som snoker på 14 mennesker i en heis. Les den og det vil krible i fingrene dine til å lage en bokoppfølger - "Snokeboka 2" - sammen med barna.
Tenk på disse tipsene neste gang du skal lese for et barn, ha som mål å skape leseglede!
Og prøv å alltid si ja når et barn ber deg om å lese for det.
