Språkleken, å leke med ord, lyder, rim og begreper, har alltid vært en yndet tidsfordriv i min familie, enten i et kjedelig øyeblikk eller på tur i bil eller til fots. Interessen kom fra rundt fem års alder. I det følgende skal jeg presentere en rekke språkleker mine barn elsker. Man må være minst to deltakere, gjerne flere.
Interessen for språkleker begynte med sammensatte ord: postkasse – kassebil – bilbelte – beltespenne – spennende film osv. Slik blir barna oppmerksomme på at en ting kan bestå av to ord, og av disse kan det lages nye ord.
Så ble det lek med lyder, for eksempel finne ett nytt navn med den siste bokstavlyden av forrige navn: Elin – Nora – Annabell – Lukas – Sofie osv.
Overdreven uttale og langstrakt bokstavlyd gjør det enklere å høre seg frem til riktig bokstav. Dette er en god øvelse til å gi barn fonologisk bevissthet, at de oppfatter at tale består av sekvenser av språklyder (fonemer). Senere blir dette nøkkelen til å forstå det alfabetiske prinsippet, at hver lyd (fonem) kan kobles til en bokstav (grafem). Slik fonembevissthet fremmer leseutviklingen.
En annen morsom bokstavlek er noe som følgende: mamma-marsipan, pappa-paprika, lillesøster-limette, jenta mi-jordbær. Også dette trener den fonologiske bevisstheten.
Så kommer alfabetlekene, å finne dyr, frukt, bilmerker fra A til Å: Audi – BMW – Citroen – Dacia osv. Jenta mi ble en kløpper på hunderaser fra A til Å.
Riming skyter fart fra skolestart. Denne forutsetter at barnet klarer å rive seg løs fra ordenes betydning og konsentrerer seg fult og helt på ordets struktur - hvordan det høres ut, hvordan det "smaker i munnen" når det sies: hus - mus - lus - brus.
Her får barnet virkelig trent sin språklige bevissthet, å skille mellom språkets innholds- og uttrykksside.
Spør du for eksempel barnet "Hva rimer på vann?" og du får svaret 'sand' så er dette et metaspråklig svar, løsrevet fra ordets ("vann") innholdsside. Svarer barnet derimot 'båt' så er dette et referensielt svar, barnet kobler ordenes betydninger til hverandre ("båten er på vannet").
Som nevnt i mitt tidligere innlegg om flerspråklighet ("Kan du lese bok für mich") liker vi å leke med forvekslingsord (homonymi) i min familie, "tepot leken". De første homonymene lillesøster klarte å forklare var 'kivi' og 'tre'. ("Min første tepot er en fugl og min andre tepot er en frukt.") I mer avansert form kan barn godt finne på tepotter som jul/hjul eller kjærlighet (følelse) / kjærlighet (på pinne).
I skolealder, når barn er blitt trygge på språklyder, ordkategorier og fått mer allmenn kunnskap, har vi begynt å leke "by, land, elv" (på tysk "Stadt, Land, Fluss"). Dette er egentlig et skrivespill, men vi har også spilt det muntlig.
Man blir enige om kategoriene man skal finne ord i, de klassiske er by - land - elv - (fjell) - jentenavn - guttenavn - dyr - plante - yrke. Én sier alfabetet inni seg til den andre sier stopp, den bokstaven man er kommet til gjelder nå, f.eks. 'R': Risør - Romania - Rhinen - Ramona - Reidar - rotte - rips - rørlegger.
(Offisielt gjelder det å bli ferdig fortest mulig og samtidig finne ord som man håper ingen andre har. Poeng per ord fordeles slikt: har to spillere samme ord: 5 poeng, har alle spillere forskjellige ord: 10 poeng, er man eneste som har funnet et ord: 20 poeng).
En ny oppfinnelse i vår familie er en tallordlek som jeg velger å kalle "snipp, snapp, fet vampyr" på norsk (på tysk "Potz, Blitz, fetter Vampir"). Første deltaker teller '1', neste sier '2', neste teller '3' osv til 100. Men: alle tall med 5 erstattes med 'snipp', alle tall med 0 erstattes med 'snapp' og alle tall med to like sifre erstattes med 'fet vampyr', altså: 1, 2, 3, 4, snipp, 6, 7, 8, 9, snapp, fet vampyr, 12 osv.
Det blir ordentlig morsomt og krever konsentrasjon når man nærmer seg dette: 49, snipp-snapp (50), snipp (51), snipp (52), snipp (53), snipp (54), fet vampyr (55), snipp (56), snipp (57), snipp (58), snipp (59), snapp (60), 61, 62 osv.
Helt på slutten skal jeg presentere språkleken som har vært favoritten i min familie i flere generasjoner nemlig "Oma und Opa plätschern lustig in der Badewanne", fritt oversatt til norsk: "Besta og Gofa plasker muntre i badekaret". Dette er en skriftlig språklek der det trenges minst to, helst tre til fem deltakere som alle kan skrive. Lillesøster er med siden første klasse. Alle får et ark hver som deles i fem kolonner. Første kolonne er kvinnelig subjekt (”besta”), andre er mannlig subjekt (”gofa”), tredje er verb (”plasker”), fjerde er adverb (”muntre”) og siste kolonne er stedet (”i badekaret”). Alle begynner samtidig og skriver et jentenavn i første kolonne, helst til noen som er godt kjent for alle deltakere (for eksempel ”mormor”), arkene brettes slik at kolonnen blir usynlig og arkene gis til sidemannen til venstre. Nå skriver alle et (kjent) guttenavn, bretter, gir til venstre sidemann. Dere skjønner systemet, neste rubrikk er – for å beskrive det for de yngste deltakerne– hva gjør de, så: hvordan gjør de det, og til slutt hvor er de hen. Til slutt brettes arkene ut og leses en etter en. Det blir som regel mye latter.
Språkleker er ikke bare moro og bra tidsfordriv, de er også nødvendige for å stimulere barns språklige bevissthet, for å gjøre dem i stand til å snakke om selve språket, lære dem å skille lyder, høre seg frem til ordenes struktur, bli bevisste på nyanser og mye mer.
Så sett i gang: tull og tøys med språket, vri og vreng på det, rim og kjenn rytmen i ord, dette er noe av det beste du kan gjøre for å forebygge lese-skrive vansker hos barn.
