Lydbøker

Lydbøker er et veldig bra alternativ til tv! 

Det trenges litt "trening" til å finne roen og konsentrasjonen for å lytte, så begynn gjerne med korte historier. Men etterhvert kan barna - og voksne - sitte lenge og høre på en spennende fortelling. 

Her er det profesjonelle skuespillere som leser inn teksten med den rette intonasjonen. Det kan bli ganske artig når de fargelegger de forskjellige karakterene med stemmen sin eller ved bruk av dialekter.

Jenta mi hører på lydbok (4 år)

Barn har den gilde evnen til å kunne lytte og sysle med noe annet samtidig - som å tegne, bygge lego eller leke med togbanen. Likevel er de i dyp konsentrasjon og tåler ikke særlig annen støy som overdøver lydboken. Ikke støvsug mens barn hører en fortelling, vis barnet respekt og anerkjenn den nyttige sysselsettingen det holder på med. For ved å lytte trener barnet konsentrasjonsevnen, det danner seg indre bilder på bakgrunn av historien det hører og får dermed en rikere fantasi og kreativitet og nye ideer til leketemaer. Ved å høre fortellinger lærer barn å ta en annens perspektiv, det lærer om følelser, hendelsesforløp og fortellerteknikker.

Lydbøker er geniale på lange bilturer, enten barna sitter med øretelefoner eller man finner litteratur som også fenger de voksne i forsete. Her kan jeg anbefale bøkene til Astrid Lindgren eller Roald Dahl som lydbok. "Tonje Glimmerdal" skrevet og lest på nydelig nynorsk av Maria Parr er også absolutt å anbefale! 

Vår familie, inkludert far og lillesøster i førskolealder, har storkost seg med "Dustedagbøkene" av Rachel Renee Russell. Innleseren Silje Storstein er en helt genial høytleser som gir de forskjellige karakterene mye liv. Historiene er nok ganske flate og "amerikanske" men det er masse humør i fortellingene om Nikki og erkefienden MacKenzie.

"Superbitchene" av Audhild Solberg, lest av Hedda Sandvig, er en annen favoritt. Her følger man Anne-Bea som har albinisme og strever med sin svaksynthet og annerledeshet. 

Det som fascinerer meg er hvordan barn kan fordype seg i det ene bildet på lydbokens 'cover' i lang tid mens de lytter til fortellingen, det er nærmest som om de dypdykker inn i bildet. Jeg kan faktisk huske det fra min egen barndom, favorittplaten var "Snøhvitt" og jeg blir fremdeles glad når jeg ser forsidebildet til langspillplaten. 

De vanskelige temaene...

"Mamma, NN (assistenten i klassen) sitter i fengsel fordi han hadde bilder av nakne barn på pc'en sin! Stakkars NN,  jeg savner ham. Han var så morsom å leke med." 

Slik kom jenta mi, 6 år gammel, hjem fra skolen en dag. Jeg følte meg helt hjelpesløst, hvordan skulle jeg ta vare på mitt barn i denne absurde situasjonen?

'Sesam Sesam' av Gro Dahle,
 illustrert av Kaia Dahle Nyhus

I etterkant tenker jeg at hadde vi hatt Dahle/Nyhus sine bøker 'Blekkspruten' og 'Sesam Sesam' til rådighet denne gangen, så hadde jeg hatt et redskap til å forklare hva som var galt med 'å ha bilder av nakne barn'.

Disse to bøkene handler om henholdsvis seksuelle overgrep og pornografi. Vanskelige temaer som mange voksne kvier seg for å ta opp med barn. Men: der voksne leser mellom linjene og tolker, leser barn mer konkret, i hvert fall de som har ingen førstehåndserfaringer med temaene. Berørte barn derimot vil kunne kjenne seg og følelsene igjen. Og de vil ikke bli skremt men føle en form for lettelse, fordi

'Blekkspruten' av Gro Dahle,
illustrert av Svein Nyhus

det finnes noen andre som opplever det samme som dem, de er ikke alene. Her får disse barna et språk til å fortelle om vonde ting, så enkelt som "Slik er det hjemme hos meg også."

Nevnte bøkene burde anses som en gave for nettopp å gi barn kjennskap til det ulovlige. For selv om barn forhåpentligvis ikke har opplevd slik, så får de en gryende forståelse og et språk for hva overgrep er og er dermed bedre rustet i tilfelle de skulle få møte en overgriper. Slike "vanskelige bøker" har dermed også en forebyggende effekt.

Etter hendelsen med den varetektsfengslete assistenten fokuserte skolen enda mer på betydningen av å bestemme over egen kropp. Men dette burde allerede inn i barnehagen! 

Jeg har vært på et gyllent foredrag med Erik Oksavik fra Stine Sofie Stiftelsen (se https://www.stinesofiesstiftelse.no). 

Han oppfordret barnehagene til å snakke med barn om ting som er ulovlige. Barn er opptatt av rett og galt. Alle barn vet for eksempel at det ikke er lov å slå andre barn, men få frem at foreldre heller ikke har lov til å slå barn. 

Videre forklarte Erik Oksavik at barn som kjenner til forplantningsprosessen står bedre rustet mot seksuelle overgrep. Bruk mamma og pappa begrepet for å forklare sex. Det kan gjøres så enkelt som: Mamma har tre hull: prompehull, tissehull og babyhull (kan også gjerne kalles for vagina). Når mamma og pappa skal "sexe" har de tiss mot tiss. Pappa får da en stiv tiss/penis og stikker den inn i mammas vagina, så kommer det hele 300.000 sædceller ("rumpetroll") ut av tissen hans.

Så må det forklares at i Norge må man være voksen for å ha sex/"tiss mot tiss". Noen voksne liker å gjøre det med barn men dette er kjempe ulovlig! Dette fenger barn, og dette kommer de til å huske.

Snakk så med barna om gode, vonde og ulovlige berøringer. Lær barna å bestemme over kroppen sin. Forklar hva voksne har lov til å gjøre med kroppen til barn, f.eks. skifte bleie eller tørke rompa. 

Og vonde hemmeligheter, det er ofte ulovlige hemmeligheter. Her truer de voksne fordi de vet at de har gjort noe ulovlig. Minn barna på at de ansatte i barnehagen er tillitspersoner, dem kan barna fortelle (vonde) hemmeligheter til.

Til slutt ønsker jeg å dele linken til en kort animasjonsfilm vi barnhagelærer-studenter har laget om boken "Blekkspruten". Det var veldig sterkt å lage denne filmen især overgrepsscenen, selv om den bare fremstilles med en playmo figur og en octopus bamse. Men iscenesatt med Svein Nyhus fargekontraster gul-blå og Gro Dahles tekst samt noen lydeffekter ble dette svært uhyggelig. Så vær forberedt på en nærgående opplevelse når du trykker på linken.
https://www.youtube.com/watch?v=fuiKBbgRxRE 

La barna bade i bøker

Gi barn rikelig tilgang til bøker! 

Ha bøker lett tilgjengelige for barn!

Plasser bøker slik at barna lett kan få tak i dem på egen hånd. La dem utforske bøkene og bli glad i dem. Samtidig prøv å si mest mulig 'ja' når barnet ber deg om å lese for det.

Lær barna respekt for bøkene, at de ikke skal tegnes i, slenges fra eller rives. Dette oppnår man lettest ved å være et godt forbilde, at man behandler bøkene litt "andektig" og viser at de er verdifulle.

Ha et godt utvalg av forskjellige sjangre, ikke bare 'vanlige' illustrerte bildebøker, men også eventyr, vrimlebøker, rim og regler, sangbøker, lyrikk, faktabøker, lydbøker...

Pixi bøker

200 Pixi bøker i en kasse.

En veldig rimelige måte å bokstaveligtalt la barn kunne "bokbade" er de rimelige pixi bøkene. Disse måler 10x10 cm og består av 12 oppslag. De er veldig utbredte i Tyskland der de koster bare én Euro og fåes kjøpt i hver bokhandel, i matbutikker og til og med på bensinstasjoner. Også i Sverige og Danmark er de fremdeles lett å oppdrive. 

I Norge har jeg så langt kun funnet slike små bøker med bibelfortellinger (Småfisk-bøkene).

I vår kasse (se bilde) er det drøye 200 pixi bøker av alle sjangre, denne har stått lett tilgjengelig på stuegulvet i 11 år og fylles fremdeles med nye bøker. 

Siden bøkene er så rimelige har vi brukt dem mye som premie etter for eksempel legebesøk, som overraskelse på lange turer, tannfe gave og mye mer. Jeg har alltid med meg noen pixi bøker i håndveska i tilfelle vi må vente på bussen, barna kjeder seg på café eller på venteværelse, i bilkø m.m. 

Og siden bøkene er så rimelige er det ikke så farlig om innholdet ikke fenger eller boka får litt hard medfart.

Biblioteket

Lillesøster på bibliotek, 2 år.

Så må jeg slå et slag for biblioteket. For en gave til folket å kunne låne bøker helt gratis! Og for et utvalg! Vi er stor forbrukere med ukentlige besøk i vårt lokale bibliotek. Og i ferien besøker vi gjerne biblioteker i andre norske byer der vi alltid finner ukjente bøker, låner dem med hjem og kan levere dem tilbake i vårt lokale bibliotek.

Et lite tips: Last inn lånekortet ditt på mobilappen Stocard, da har du det alltid tilgjengelig sammen med mobilen din.

Til slutt vil jeg si at ved å gi barn ei bok i gave så gir man dem samtidig av sin tid til høytlesing, man gir dem nærvær, en felles opplevelse, språkstimulering, mye glede og gode minner.

Lillesøster (7 mnd.) og Jenta mi (4,5 år) tar et bokbad.

Kan du lese bok für mich - om flerspråklighet

Som nevnt i mitt første innlegg så er mine barn tospråklige. 

Min mann og jeg kom fra Tyskland - hver for oss - som arbeidsinnvandrere med spisskompetanse.

Hjemme prater vi utelukkende tysk, det språket som er vårt følelsesspråk. Norsk fikk barna møte allerede i løpet av sitt første leveår på bl.a. babysang, mødregruppe, babysvømming, på butikken og ved vennebesøk - til de ved ett års alder begynte i barnehage. De kan dermed kalles simultan flerspråklige.

Jenta mi (2 år) og pappa

Jenta mi snappet fort opp enkle norske ytringer som 'se det' og 'ha det'. Allerede ved 22 måneder kom hun med sin første lille fortelling: "uææ, uææ, Tine, mann" som hun fortalte med stor innlevelse i flere uker og handlet om hennes venninne Martine som hadde slått seg, gråt og ble trøstet av sin pappa.

Likevel fikk jenta mi problemer i barnehagen ved 24 måneders alder, hun fikk jevnlige skriketokter og en spesialpedagog ble tilkalt. Hun konkluderte med noe svak grovmotorikk. 

I etterkant vil jeg påstå at det dreide seg om jentas manglende evne til å gjøre seg forstått. 

Tre måneder (2 1/4 år) senere hadde hun tilegnet seg mange ord med en interessant blanding av tysk og norsk: mens hun sa de fleste substantiver på tysk, uttrykket hun verbene på norsk - kanskje fordi disse ikke må bøyes på det norske språket?? Smart!

Ved 2 1/2 år pratet hun i hele setninger og kunne skille mellom sine to språk som hun senere kalte for "vårt språk og norsk". 

Lillesøster klarte seg bedre ved barnehageoppstart, hun var flinkere til å gjøre seg forstått selv uten et verbalt språk. Ved 2 1/4 års alder hadde hun 2-3 ords ytringer men blandet språkene frem til 2 3/4 års alder: "Lillesøster ikke mag das nicht." ("Jeg liker det ikke.") Egentlig en veldig smart måte for å være sikker på at barnehagepersonalet skulle forstå! 

Lillesøster kalte språkene sine for "det vi snakker hjemme og barnehagespråket".

Jeg vil påstå at mine barn har fått et rikt språk gjennom mye høytlesing og sang, en sterk fortellekultur hjemme hos oss der de har møtt et rikt vokabular samt mange førstehåndserfaringer med rom for undring og tilføring av kunnskap på en barnevennlig måte. 

bilde: google

Cummins isfjellmodell om den tospråklige situasjonen forklarer godt hvordan barn - og voksne - drar nytte av sin flerspråklighet: Mens det på overflaten er uttaleferdigheter, ordforråd og grammatiske ferdigheter som er synlige for hvert av språkene, så er de underliggende strukturene felles, nemlig begrepsforståelse, dialogferdigheter, tekst- og skriftspråk-

kompetanse, førforståelse m.m.

Barn drar stor nytte av å være sterk på sitt morsmål, i tillegg gir flerspråklighet bl.a. større metalingvistisk oppmerksomhet, altså kunnskap om og evnen til å kunne reflektere over språk.

En yndet språklek hjemme hos oss er "Teekesselchen", kjent som "tepott" på norsk, som dreier seg om homonymi eller "forvekslingsord". Lillesøster har vært med på det fra fire års alder, først med enkle homonymer som 'kivi' der hun forklarte at "første tepott er en frukt og andre tepott er en fugl". Med to språk til rådighet har vi opparbeidet oss et stort repertoar av slike tepotter.  Jeg har observert at (skole-) barn som ikke er vant til denne type språkleken, strever - antagelig pga manglende metaspråklig bevissthet. 

Oma (farmor) leser for jenta mi og lillesøster.
Jenta mi har bedt ALLE om å lese for henne,
den holdningen smittet rask over på lillesøster.

Til slutt litt om overskriften "Kan du lese bok für mich" og språkblanding. Slik kodeveksling forekommer fremdeles i vår familie, både blant barna som nå er i skolealder og oss foreldre. 

Vi bruker mest intrasenstensiell veksling der man veksler språk innad i samme setning. Dette er faktisk krevende og forutsetter gode språkkunnskaper i begge språk. Årsaken er som regel at vi ikke kommer på det rette tyske ordet i farta eller at vi rett og slett ikke kjenner til det! (f.eks. tinglysning eller mobbeombud).

Men: Vi bruker aldri vårt morsmål eller kodeveksling for å ekskludere andre. Det var jenta mi allerede tydelig på ved fem års alder da hun forlangte at vi alltid skulle prate norsk når nordmenn er til stede. Samtidig gav hun tydelig beskjed til lillesøster at "her hjemme snakker vi tysk!"