Kan du lese bok für mich - om flerspråklighet

Som nevnt i mitt første innlegg så er mine barn tospråklige. 

Min mann og jeg kom fra Tyskland - hver for oss - som arbeidsinnvandrere med spisskompetanse.

Hjemme prater vi utelukkende tysk, det språket som er vårt følelsesspråk. Norsk fikk barna møte allerede i løpet av sitt første leveår på bl.a. babysang, mødregruppe, babysvømming, på butikken og ved vennebesøk - til de ved ett års alder begynte i barnehage. De kan dermed kalles simultan flerspråklige.

Jenta mi (2 år) og pappa

Jenta mi snappet fort opp enkle norske ytringer som 'se det' og 'ha det'. Allerede ved 22 måneder kom hun med sin første lille fortelling: "uææ, uææ, Tine, mann" som hun fortalte med stor innlevelse i flere uker og handlet om hennes venninne Martine som hadde slått seg, gråt og ble trøstet av sin pappa.

Likevel fikk jenta mi problemer i barnehagen ved 24 måneders alder, hun fikk jevnlige skriketokter og en spesialpedagog ble tilkalt. Hun konkluderte med noe svak grovmotorikk. 

I etterkant vil jeg påstå at det dreide seg om jentas manglende evne til å gjøre seg forstått. 

Tre måneder (2 1/4 år) senere hadde hun tilegnet seg mange ord med en interessant blanding av tysk og norsk: mens hun sa de fleste substantiver på tysk, uttrykket hun verbene på norsk - kanskje fordi disse ikke må bøyes på det norske språket?? Smart!

Ved 2 1/2 år pratet hun i hele setninger og kunne skille mellom sine to språk som hun senere kalte for "vårt språk og norsk". 

Lillesøster klarte seg bedre ved barnehageoppstart, hun var flinkere til å gjøre seg forstått selv uten et verbalt språk. Ved 2 1/4 års alder hadde hun 2-3 ords ytringer men blandet språkene frem til 2 3/4 års alder: "Lillesøster ikke mag das nicht." ("Jeg liker det ikke.") Egentlig en veldig smart måte for å være sikker på at barnehagepersonalet skulle forstå! 

Lillesøster kalte språkene sine for "det vi snakker hjemme og barnehagespråket".

Jeg vil påstå at mine barn har fått et rikt språk gjennom mye høytlesing og sang, en sterk fortellekultur hjemme hos oss der de har møtt et rikt vokabular samt mange førstehåndserfaringer med rom for undring og tilføring av kunnskap på en barnevennlig måte. 

bilde: google

Cummins isfjellmodell om den tospråklige situasjonen forklarer godt hvordan barn - og voksne - drar nytte av sin flerspråklighet: Mens det på overflaten er uttaleferdigheter, ordforråd og grammatiske ferdigheter som er synlige for hvert av språkene, så er de underliggende strukturene felles, nemlig begrepsforståelse, dialogferdigheter, tekst- og skriftspråk-

kompetanse, førforståelse m.m.

Barn drar stor nytte av å være sterk på sitt morsmål, i tillegg gir flerspråklighet bl.a. større metalingvistisk oppmerksomhet, altså kunnskap om og evnen til å kunne reflektere over språk.

En yndet språklek hjemme hos oss er "Teekesselchen", kjent som "tepott" på norsk, som dreier seg om homonymi eller "forvekslingsord". Lillesøster har vært med på det fra fire års alder, først med enkle homonymer som 'kivi' der hun forklarte at "første tepott er en frukt og andre tepott er en fugl". Med to språk til rådighet har vi opparbeidet oss et stort repertoar av slike tepotter.  Jeg har observert at (skole-) barn som ikke er vant til denne type språkleken, strever - antagelig pga manglende metaspråklig bevissthet. 

Oma (farmor) leser for jenta mi og lillesøster.
Jenta mi har bedt ALLE om å lese for henne,
den holdningen smittet rask over på lillesøster.

Til slutt litt om overskriften "Kan du lese bok für mich" og språkblanding. Slik kodeveksling forekommer fremdeles i vår familie, både blant barna som nå er i skolealder og oss foreldre. 

Vi bruker mest intrasenstensiell veksling der man veksler språk innad i samme setning. Dette er faktisk krevende og forutsetter gode språkkunnskaper i begge språk. Årsaken er som regel at vi ikke kommer på det rette tyske ordet i farta eller at vi rett og slett ikke kjenner til det! (f.eks. tinglysning eller mobbeombud).

Men: Vi bruker aldri vårt morsmål eller kodeveksling for å ekskludere andre. Det var jenta mi allerede tydelig på ved fem års alder da hun forlangte at vi alltid skulle prate norsk når nordmenn er til stede. Samtidig gav hun tydelig beskjed til lillesøster at "her hjemme snakker vi tysk!"