Lydbøker

Lydbøker er et veldig bra alternativ til tv! 

Det trenges litt "trening" til å finne roen og konsentrasjonen for å lytte, så begynn gjerne med korte historier. Men etterhvert kan barna - og voksne - sitte lenge og høre på en spennende fortelling. 

Her er det profesjonelle skuespillere som leser inn teksten med den rette intonasjonen. Det kan bli ganske artig når de fargelegger de forskjellige karakterene med stemmen sin eller ved bruk av dialekter.

Jenta mi hører på lydbok (4 år)

Barn har den gilde evnen til å kunne lytte og sysle med noe annet samtidig - som å tegne, bygge lego eller leke med togbanen. Likevel er de i dyp konsentrasjon og tåler ikke særlig annen støy som overdøver lydboken. Ikke støvsug mens barn hører en fortelling, vis barnet respekt og anerkjenn den nyttige sysselsettingen det holder på med. For ved å lytte trener barnet konsentrasjonsevnen, det danner seg indre bilder på bakgrunn av historien det hører og får dermed en rikere fantasi og kreativitet og nye ideer til leketemaer. Ved å høre fortellinger lærer barn å ta en annens perspektiv, det lærer om følelser, hendelsesforløp og fortellerteknikker.

Lydbøker er geniale på lange bilturer, enten barna sitter med øretelefoner eller man finner litteratur som også fenger de voksne i forsete. Her kan jeg anbefale bøkene til Astrid Lindgren eller Roald Dahl som lydbok. "Tonje Glimmerdal" skrevet og lest på nydelig nynorsk av Maria Parr er også absolutt å anbefale! 

Vår familie, inkludert far og lillesøster i førskolealder, har storkost seg med "Dustedagbøkene" av Rachel Renee Russell. Innleseren Silje Storstein er en helt genial høytleser som gir de forskjellige karakterene mye liv. Historiene er nok ganske flate og "amerikanske" men det er masse humør i fortellingene om Nikki og erkefienden MacKenzie.

"Superbitchene" av Audhild Solberg, lest av Hedda Sandvig, er en annen favoritt. Her følger man Anne-Bea som har albinisme og strever med sin svaksynthet og annerledeshet. 

Det som fascinerer meg er hvordan barn kan fordype seg i det ene bildet på lydbokens 'cover' i lang tid mens de lytter til fortellingen, det er nærmest som om de dypdykker inn i bildet. Jeg kan faktisk huske det fra min egen barndom, favorittplaten var "Snøhvitt" og jeg blir fremdeles glad når jeg ser forsidebildet til langspillplaten.