Det var en gang...

Fra Snøhvit

"Det var en gang en konge og en dronning som ingen barn hadde, og det var en slik stor sorg for dem. En dag satt dronningen ved vinduet sitt og sydde. Det snødde ute og vindusposten var av glinsende sort tre. Plutselig stakk dronningen seg i fingeren, og da hun straks så det røde blodet, sa hun: Å, om jeg kunne få en datter som var så rød som blod, så hvit som sne og så sort som ibenholt."

Dette er mitt favoritteventyr! Hvor mange ganger jeg har hørt det som barn, tro?

Eventyr fenger barn, det gir dem både fantasi og livsmot! 

På et trygt fang tåler barn å høre om nifse troll, slemme stemødre og skumle hekser som vil spise barn. De lærer å mestre frykten samtidig som de fryder seg over Askeladdens flaks og prinsessens hell. Eventyr garanterer for at det gode alltid vinner til slutt! Karakterene er tydelig svart-hvit preget og det er lett for barnet å identifisere seg med helten og oppdage tidlig hvem som er den slemme som må beseires. 

Askeladden og trollet, av Carl Larsson

Den klassiske eventyrhelten eller -prinsessen er intet over- menneskelig, modig vesen til å begynne med slik det er blitt med moderne superhelter som X-man eller Superman som ofte har medfødte superkrefter.

Den opprinnelige Askeladden var alltid yngst, troskyldig og naiv. Men ved å være nysgjerrig og uredd for det fremmede vokser han seg til å være klokere og modigere enn alle andre. Da er det lett å skjønne at barn identifiserer seg med den minste, det blir oppmuntret til å våge for å lykkes. Hvis barnet klarer å overføre dette til sitt eget liv så gir dette livsmot!

Selv er jeg vokst opp med Grimms Eventyr. Det er også disse vi har videreformidlet til våre barn. Jeg må innrømme at jeg delvis var sjokkert av eventyrenes grusomheter. Pixi boken med Grimms 'Bror og søster' syntes jeg som mor var så voldsom at jeg kastet den... 

Eventyr er best om de fortelles - uten manus og med stor innlevelse. Se eventyret foran ditt indre når du forteller det, beskriv hvordan omgivelsene ser ut og lukter, hva helten føler og hvor grufull motstanderen hans er. Ha øyekontakt med ditt publikum, bruk hele stemmeregisteret og legg inn megetsigende pauser. Slik kan barnet danne seg rike bilder i sitt eget hode.

forteller terninger

Barn kan også fryde seg når man dikter opp nye eventyr, her kan forteller-terninger være til god hjelp og sette igang fantasien hos både store og små.

Jeg husker godt mormors moderne versjon av 'Rødhette' som hun måte fortelle om og om igjen, der lille Rødhette skulle ut og kjøpe seg en is, men da hun sprang over veien etter isbilen ble hun  påkjørt og måtte på sykehus. 

Pappa og jenta mi (3 år) leser eventyr.

Ved høytlesing av eventyr fra bildebøker tar jeg først et kritisk blikk på ikonoteksten: hvor god er samspillet mellom ordene og bildene? Formidles de samtidig og utfyller de hverandre? Svært ofte har eventyrbøker mye skreven tekst, også et stort bilde på hele neste oppslag. Barn trenger å kunne se bildet samtidig som de hører fortellingen, ellers kan man like godt la være å vise bildet. (I det minste må bildet vises så lenge som barnet krever.) Men egentlig så har de klassiske eventyrene et så rikt bildespråk at illustrasjoner er tilnærmet overflødige og skaper bare multimodal redundans, det vil si skrift og bilde formidler det samme men riktignok på forskjellige måter. 

En veldig fin måte å formidle eventyr på i barnehagen er å dramatisere det for barna. Ved å kle seg ut og levendegjøre eventyret kommer man tett inn på barna og hjelper dem til å holde konsentrasjonen.  Etterpå kan den voksne fungere som igangsetter, gjerne ved hjelp av rekvisittene fra eventyret, til at barna gjenskaper eventyret eller deler av det i sin egen lek. Dette vil også utvikle barns fortellerkompetanse der rekvisittene og den voksne kan fungere som dialogstøtte.

Eventyr er en undervurdert og kanskje litt glemt kulturskatt vi har som hjelper barn med så mangt:

- å utvikle sin forestillingsevne

- stimulerer tanker og språket

- å finne mening i tilværelsen

- å danne sin identitet

Er ikke det gode grunner til å fortelle eller lese mer eventyr?

Og snipp, snapp, snute er dette innlegget ute.