Barns favoritt - den voksnes mareritt?

Snødronningen tegnet i 1934

På biblioteket blir lillesøster stadig dratt mot hylla med Disney bøker. Hun får lov til å låne dem med hjem men hun vet at jeg nekter å lese dem. Disse bøkene er basert på Disney filmene, som jeg kan storkose meg med, men bøkene er langt ifra like sjarmerende. Her blir det ofte introdusert et stort persongalleri på ett oppslag, historien er kortet kraftig ned til få tunge, innholdsrike setninger og kan være vanskelig å følge om man ikke kjenner hele fortellingen fra filmen. Stillbildene av karakterene med sine sykelig store øyne og stereotypiske kroppsfasonger i svært kraftige farger virker avskrekkende på meg. Hvilke verdier formidler vi barna når Elsa & co tegnes med syltynn midje, pent oppsatt hår og vakker garderobe som slutter over kneet?

I 2013 skapte Disney den sexy isdronningen Elsa

Dessuten er Disneys versjoner av våre kjære folkeeventyr langt fra originalene. Den "ekte" Rapunsel for eksempel er ingen prinsesse som blir røvet av en heks slik hun blir fremstilt i Disneys film "To på rømmen", hun blir gitt bort av sine allminnelig foreldre i bytte mot rapunsel-salat som moren begjærer. 

Barnas idol isdronningen Elsa har også lite til felles med H.C.Andersens snødronning som ingen barn ville sympatisere med. Selv om jeg som nevnt før synes flere av Disneys eventyr filmer er sjarmerende, så er det synd at Disney formidler vår folkeeventyrskatt på en slik forvrengt måte.  

Så skal jeg nevne en annen favoritt lillesøster har og som jeg sliter veldig med og nærmest gir meg mareritt, og det er Knut Nærums "Barnepolitiet", illustrert av Bjørn Ousland, utgitt i 2004. 

En bok som gir meg mareritt.

Boka omhandler et svært aktuelt tema nemlig omsorgssvikt og festing med mye bråk i hjemmet. Men hovedpersonen Terje får hverken hjelp av læreren, politiet eller det såkalte barnepolitiet. Nummeret til barnepolitiet som oppgis i boken - 800 33 321 - er faktisk det reelle nummeret til Røde Kors sitt kontakttelefon for barn og unge  https://korspaahalsen.rodekors.no/om-oss/ 

Ifølge nettsiden får barn og unge her snakke med en voksen de kan stole på, her kan de fortelle om det som er vondt og vanskelig. Men slik går det ikke i boken.

Alt blir bare verre for Terje og istedenfor hjelp fører tiltakene til barnemishandling og søvntortur. Til slutt finner gutten selv en løsning. Historien og de utfyllende illustrasjonene er så hårreisende og fælt at det selvfølgelig skal være ren fantasi fra bakvendtland. Men til meg gir fortellingen ingen håp, barnet blir sviktet av alle voksne rundt seg.

Jeg har lånt boka flere ganger, for det ene fordi lillesøster stadig finner frem til den i hyllene, for det andre fordi jeg vil finne ut hva det er med denne boka, hvorfor liker barn historien og hvorfor misliker jeg den så sterkt?

Det er forresten ikke bare jeg som misliker boken, også hunden vår, som aldri har ødelagt noen leker eller sko e.l., har gnagd i stykker et av eksemplarene fra biblioteket - og boka fåes ikke kjøpt lenger. Jeg må innrømme at straffegebyret på 200 kr har jeg betalt uten vrede eller dårlig samvittighet. Jeg liker boka fremdeles ikke.