Digitale verktøy i språkarbeidet

Mitt inntrykk er at de fleste apper beregnet for barn på markedet er til ren tidsfordriv uten nevneverdig læringsutbytte og er dermed ganske lik de voksnes mediebruk. Riktignok kan også barn ha glede av medier som handler om øyeblikksmagi, om lek, overraskelse og emosjonell tilfredsstillelse. Men til bruk i barnehage burde det velges læringsapper som for eksempel styrker barns språkutvikling. 

Toktok appene fra Cappelen Damm

Med dette innlegget vil jeg komme med en app anbefaling, nemlig samlingsappen  Toktok (Cappelen Damm, 2017), som kom på markedet i 2016 med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Formålet med appene er å fremme barns språkutvikling, især ordforrådet og begrepsforståelse.  Appene er blant annet rettet mot barn med annet morsmål enn norsk og inneholder hele 22 støttespråk. Språkutvalget virker veltilpasset de kulturene som er mest utbredt i norske barnehager. Det er ellers enkelt å lese inn nye språk  ved behov eller supplere for eksempel med samisk eller nynorsk. Alle ord i appene kan hentes frem i hvert enkelt språk og fungerer dermed som en ordbok så vel for barn  som for deres foresatte med et annet morsmål enn norsk.

Toktok består av fire apper som kan kjøpes hver for seg eller samlet til en rimelig penge (22 kr/app; 55 kr/alle samlet), og de er fri for reklame.

I Toktok Rom kan barn møblere sitt eget rom. Toktok Klær er et påkledningsspill. Disse to appene er beregnet for barn fra tre års alder og oppover. De kan spilles av to barn eller et barn og en voksen sammen og da åpner appene opp for utvikling av barnas samtaleferdigheter om bildene de lager. Estetisk har både Toktok Rom og Toktok Klær fine, klare farger og detaljer. De rommer valgmuligheter som appellerer til både gutter og jenter samt barn med forskjellig hår- og hudfarge slik man skulle forvente av en app med flerkulturelle barn som målgruppe. 

Eksempel fra appen Toktok Rom

I Toktok Ord møter barn en bred ordbank i elleve forskjellige kategorier som matvarer, leker, dyr og farger med gode, gjenkjennelige foto. Denne appen passer allerede for de yngste i barnehagen som lærer å prate. Fortellerstemmen, i hvert fall på norsk og engelsk, kunne med fordel ha lest inn ordene på en tydeligere, mer stavelsesfokusert måte, for eksempel ’BA-NA-NER’ fremfor flytende uttalt ’bananer’.

I fjor ble samleappen utvidet med Toktok Bilder der barn kan lage sin egne bildehistorier ved å ta bilder av selv og lese inn egen tekst, dette styrker barns fortellerkompetanse. Det hele kan suppleres med tre forskjellige bakgrunnsmelodier som gir filmen en magisk ramme. Dette kan være en velegnet app for eksempel på tur med de eldste, der barna selv skaper pedagogisk dokumentasjon i fellesskap.  Dette anser jeg som en fengende, digital aktivitet for barn fra fire  års alder og oppover, der barna opptrer som produsenter av en liten film. 

Min vurdering er at Toktok appene er velegnet til det muntlige språkutviklingsarbeidet i barnehagen. De stimulerer til språklig nysgjerrighet, språklig bevissthet og språklig utvikling. Dessuten oppleves de som meningsfulle, moro og gir mestring. 

I tillegg til Toktok appene har jeg utforsket noen andre språklæringsapper:

Sound Touch (Sound Touch Interactive, 2016) er en fin begrepsapp for de aller yngste. Her får barn høre lyder til bilder i forskjellige kategorier, men bildene benevnes ikke. Barnet er avhengig av en støttende voksen for å lære seg tilhørende ord.

Se og si, som er basert på Kari Grossmanns myldrebok, er en interaktiv pekebok med lydstøtte som har muntlig språklæringspotensiale.

I Kubbe rydder opp (Gyldendal, 2015) får barn sorteringsoppgaver og på denne måten lærer de om kategorisering. Appen inneholder muntlige så vel som skriftlige elementer.

Puppet pals (Polished Play, 2018) er en mer avansert måte å lage film på enn Toktok Bilder. Her er barn avhengig av å få hjelp fra en voksen.

Språkkista 2 (Aschehoug, 2018) ligner mest på Toktok Ord som omfatter 300 ord på hele 28 språk. En absolutt fordel med Språkkista 2 er at denne appen også styrker barns skriftlige språkutvikling i og med at hvert ord er gjengitt med skriftbilde i de respektive språkene under hvert bilde. Dessuten kan appen utvides med flere bilder og kategorier, dette er ikke mulig i Toktok Ord. Ulempen med Språkkista 2 er prisen på 199 kr, i forhold til  Toktok Ord som koster kun 22 kr.

Eksempel fra appen Språkkista 2, norsk-pashto (for afghanske barn)

  

Går leselyst i arv?

Jeg har ikke lest noen bøker eller forskning om tittelens emnet, om leselyst er arvelig, men jeg har gjort meg noen tanker. Mine to barn er desidert blitt ekte bokormer. 2. og 6. klassinger er de per dags dato. Jenta mi sluker alle bøker hun kommer over på alle språk hun behersker. Også Lillesøster har begynt å lese på tysk på egenhånd i det siste. Som mor og pedagog blir jeg svært glad og lettet over at mine barn er blitt gode lesere og liker å dykke ned i bøkenes fantastiske verden fremfor den digitale verden. 

Men har de arvet lesegleden etter oss foreldre? Neppe. 

Lesevansker er dessverre arvelige, men jeg vil påstå at leselyst påvirkes mest av miljøet - på godt og vondt.

Være et forbilde som lesende voksne uten at barn
opplever de voksnes bøker som oppmerksomhetstyv 

Selv er jeg vokst opp med en mor som har forskanset seg bak sin bok en time hver ettermiddag. Jeg var ofte svært sjalu på disse bøkene. Til gjengjeld har min mor lest for meg hver kveld på sengekanten. Jeg selv er blitt glad i å lese men har bevisst dempet 'bokkonsumet' etter at jeg fikk barn. For når jeg leser blir jeg gjerne så oppslukt at jeg glemmer alt annet rundt meg.

Min søster er likedan, hun leser enormt mye og hun har lest mye for sine barn som er blitt unge voksne nå - og ikke særlig interessert i lesing. Kan det være at de opplevde at bøkene tok mors oppmerksomhet fra dem? At de kjente en enda dypere sjalusi på mors bøker enn jeg gjorde i min oppvekst? 

Men verre enn å fordype seg selv for mye i bøkenes verden er å ikke introdusere barn for bøker i det hele tatt. Som nevnt i tidligere innlegg er høytlesing en viktig del i barns språkutvikling og for senere skoleprestasjoner.

Sliter du som voksen selv med lesing eller leselysten prøv en myldrebok, tegneserie eller lydbok sammen med barnet. Det å ha felles interesse og oppmerksomhet gir barnet gode minner og i beste fall leseglede!

Kunsten er å skape det rette, balanserte miljøet. Å være forbilde som lesende voksen men uten å stjele for mye tid og oppmerksomhet fra barna. Eller overvinne sin egen lesevegring til fordel for barnets fremtid. For det viktigste er å lese mye sammen med barna. Det finnes mye god og spennende barnelitteratur som godt kan erstatte en del voksenlitteratur en periode i livet eller som kan tenne gnisten i en lite leselysten voksen.

Og ikke glemt å prate om bøkene med barna underveis og etterpå, dette er en viktig del av selve leseforståelsen og gir en god og kanskje uforglemmelig leseopplevelse. 

For det er meningsfull tid sammen med sine foreldre barn setter mest pris på.