Tegn-til-tale som støtte til språkutviklingen 0-3 år

Tegn-til-tale er en metode for å fremme og støtte kommunikasjon og språkutvikling. Det var opprinnelig tenkt som et hjelpemiddel for personer som av ulike årsaker har problemer med å kommunisere (f.eks. barn med Down syndrom, cerebral parese eller barneautisme). I nyere, norsk tid er det blitt større aksept for å bruke tegn-til-tale også med funksjonsfriske barn for å stimulere språkutviklingen. Tegn-til-tale fungerer som et supplement til talespråket der målet er å utvikle et selvstendig talespråk etter hvert.

Fra 'Tegnordbok - se hva jeg sier'

Barn er innstilt på å kommunisere fra fødselen av, og kommunikasjonen består blant annet av gester, mimikk og kroppsspråk. Ved å bruke faste tegn parallelt til tale, tydeliggjør man budskapet sitt. Barnet oppfatter det som sies ikke bare akustisk men også visuelt og taktilt og kan dermed bruke flere sanser til å bearbeide og forstå innholdet. Bruk av tegn gir barn muligheten til å kommunisere tidligere og bedre med sine nærpersoner. 

Studier har vist at små barn, som kan uttrykke seg med tegn, gråter mindre. De opplever mestring og kan lettere inngå i sosialt samspill. 

Når voksne anvender tegn-til-tale for å kommunisere med barn endrer de samtidig sin talemåte på en språkfremmende måte: taletempoet senkes, de snakker tydeligere, bruker kortere setninger og vektlegger det essensielle samtidig som de gir barn mer responstid. Dette stimulerer barnets lytteferdigheter og konsentrasjonsevne.

Fra 'Tegnordbok - se hva jeg sier'

For at man skal lykkes å fremme språket ved hjelp av tegn-til-tale, trenger barnet et støttende miljø som tar i bruk tegn i naturlige, daglige situasjoner. I starten bruker man kun tegn til de viktigste ordene i talen, på det som man vet barnet opplever som meningsfylt og motiverende, f.eks. tegn for 'melk', 'mer', 'ferdig', 'sove'. Er man usikker på et tegn kan man bruke peking eller gester. 
Tidlig oppstart av tegnbruk kan være et viktig bindeledd fra førspråklig kommunikasjon over til talespråket. Men selv om det anbefales å starte tidlig, er det aldri for sent å begynne med tegn i språklæringsfasen. Det kreves dog ofte en del tålmodighet før barnet selv knekker koden og tar i bruk tegn. Det anbefales å fortsette med tegnbruk selv om barnet har kommet i gang med talen. Tegn vil fremdeles hjelpe barnet med innlæring av nye begreper, språklige strukturer og repetisjon.

Fra 'Tegnordbok - se hva jeg sier'

Tegn-til-tale anbefales også som støtte til barn med annet morsmål enn norsk. Hvis tegnene brukes både i barnehagen og i barnets hjem, kan de fungere som bro mellom barnets to ulike språkverdener. Tegn som kommunikasjonsmiddel kan gi flerkulturelle barn en lettere tilgang til lek og fellesskapet enn talespråk. 

Studier har vist at tegn-til-tale brukt fra elleve måneders alder har positiv effekt på barnets ekspressive språkbruk, ordforråd og syntaktisk utvikling målt ved to og tre års alder. Dette er gode grunner til å ta i bruk tegn-til-tale som støtte i småbarns språkutvikling selv om det ikke foreligger bekymringer iht språket.

Hva finnes av hjelpemidler?

Bøker

- Moriggi og Fiske: 'Tegnordboka – se hva jeg sier' og 'La hendene snakke' (for skolen)
- Lommetegn
- Lillevik: 'Klart jeg kan' og 'Skoleklart'
- Statped: 'Mine tegn: Babyboka', 'Mine tegn i barnehagen' og 'Mine tegn: Skolestart'
- Norges Døveforbund: 'Babytegn'
- bildebøker ’Tusen ting jeg tenker på’/ ’Tusen tegn jeg tenker på’ www.2-tusen.no  

Sangkort

Kort med tegnstøtte bak, se for eksempel: https://www.adlibris.com/no/bok/singsang-sangkort-med-tegnstotte-9788292776346?gclid=CjwKCAjwpeXeBRA6EiwAyoJPKvuc3VlD5cofd8BN2xJ7N9tKs7V9ed-7eF5bdSjck86zvES7-nG5tBoC9eoQAvD_BwE

Spill

'Tegn Myggen og knottene' (tegnspill: dyrelotto, svarte per, memory, tallinje, temaplakat)

http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/horsel/tegnmyggen-og-knottene/

Nettsteder

www.tegnordbok.no
www.minetegn.no
www.ettskrittforan.no
www.2-tusen.no  (Meg og familien min, kroppen, følelser, bursdag, noe å gjøre (verb), på skolen, bokstaver, fargene, førmatematiske begrep, livslinje, nasjonaldager, årstidene, eventyr, musikk, dyr, i byen/butikken, Norge og Norden, miljø og forurensning, sykehus/ tannlege, jul)
Tegn wiki https://no.signwiki.org/index.php/Hovedside
Tegn på andre språk: https://www.spreadthesign.com/en.gb/search/

Apper

- Brage lager grimaser
- Bursdagsgaven
- TegnTilTale
- tegnordbok1000

Ulven må dø ellers gir ikke eventyr barn livsmot. - Om misforstått snillisme i moderne eventyrversjoner

Forleden overvar jeg en samlingsstund der en kollega leste 'Rødhette' fra boken "Klassiske eventyr for barn" som er blitt utgitt i 2017. Hun sørget for at alle barna kunne se de store og flotte bildene i boka og leste med herlig innlevelse.  

Men så skjedde det noe, til min store forskrekkelse spiste ulven hverken Bestemor eller Rødhette. Den gamle gjemte seg i skapet og jenta klarte å løpe fra ulven. Det var heller ikke jegeren som kom for å skyte udyret men en tømmerhugger som jaget ulven for dør og inn i skogen. Og snipp snapp snute var eventyret ute.

Ulven jages bort av en tømmerhugger, bildet er tatt fra boken "Klassiske eventyr for barn"

Tenk, ulven er fremdeles i livet der ute i skogen! Der Rødhette må gå for å komme seg hjem. Har forfatteren av denne eventyrversjonen tenkt over hvilke signaler dette gir til barn? De må jo bli livredde! Poenget med eventyr er jo nettopp at alt er svart-hvit, godt mot ondt. Og det gode seirer alltid til slutt. 

Ifølge den tyske barnepsykologen Charlotte Bühler samsvarer denne svart-hvite eventyrformen med barns bevissthet og kognitive utviklingsnivå. I det hun kaller den typiske eventyralderen, fire til tolv år, klarer barn ennå ikke helt å skille mellom fantasi og virkelighet. De forstår verden i motsetningspar og enkle kategorier (godt-ondt). 

Den østerrikske psykologen Bruno Bettelheim supplerer at små barn er avhengige av å dele verden i slike motsetninger for å kunne skape struktur i en for dem ellers kaotiske virkelighet.  Ved å holde med den snille Rødhetta, som skal besøke den syke bestemora si med kake og blomster, kan barnet lære om empati og stillingtaken for "det gode".  Den glupske ulven derimot er tydelig slem. Barn får en gryende moralsk dømmekraft ved å ta parti med Rødhette, de lærer om medlidenhet og mot. 

Søren Kirkegaard skrev allerede i 1837 at barn i løpet av sin utvikling trenger eventyrets uhygge og spenning for å bearbeide angsten som bor i oss. Han advarte da samtidig om barneeventyr som var for tannløse og søte. Dette sa han altså 180 år før ovennevnte Rødhette versjonen.

Den dagen i dag er forskere (Eide & Bettelheim) enige med Kirkegaard om at angsten og gruen allerede er i barnet. Gjennom de onde skikkelsene i eventyr, slik som ulven, får disse onde følelsene et ansikt. De blir synlige, håndterlige og lar seg bekjempe. Men da må ulven dø til slutt, ellers forbli angsten i barnet!

Den døde ulven i Rødhette,
tegnet av Eva Scherbarth, 1983

Det er en misforstått snillisme av de voksne som jager ulven ut i skogen og lar ham overleve i vår tid preget av harmonisering. Eller handler det om de voksnes vegring for å møte barns vanskelige følelser? 

Hvorfor er det så viktig for noen voksne å forhindre at barn blir skremt? La barn heller utforske denne eventyrlige frykten i trygge rammer! Slik blir de rustet til å møte og mestre redsel i det virkelige livet. Forutsetningen er dog at de kjenner seg trygge på den gode slutten - at ulven IKKE kommer tilbake. 

Slik må det ende:

[...] Jegeren tok en saks og begynte å skjære opp buken på ulven, som ennå sov som en sten. [...] Men vesle Rødhette hentet straks endel store stener, og med dem fylte hun ulvens mave. Da ulven våknet ville den løpe bort; men stenene var så tunge at den straks falt og slo seg ihjel. Da ble både bestemoren og vesle Rødhette og jegeren vel fornøyd. [...]  

(hentet fra https://eventyrforalle.no/index.php/brodrene-grimm/72-vesle-rodhette)

Og snipp, snapp snute er eventyret ute - og barna har fått livsmot!

Rødhette, av Eva Scherbarth, 1983

For videre lesing anbefaler jeg "Muntlig fortelling i barnehagen. En vei til danning, livsmot og literacy" av Fridunn Tørå Karsrud, 2017, Cappelen Damm Akademisk. 

Digitale verktøy i språkarbeidet

Mitt inntrykk er at de fleste apper beregnet for barn på markedet er til ren tidsfordriv uten nevneverdig læringsutbytte og er dermed ganske lik de voksnes mediebruk. Riktignok kan også barn ha glede av medier som handler om øyeblikksmagi, om lek, overraskelse og emosjonell tilfredsstillelse. Men til bruk i barnehage burde det velges læringsapper som for eksempel styrker barns språkutvikling. 

Toktok appene fra Cappelen Damm

Med dette innlegget vil jeg komme med en app anbefaling, nemlig samlingsappen  Toktok (Cappelen Damm, 2017), som kom på markedet i 2016 med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Formålet med appene er å fremme barns språkutvikling, især ordforrådet og begrepsforståelse.  Appene er blant annet rettet mot barn med annet morsmål enn norsk og inneholder hele 22 støttespråk. Språkutvalget virker veltilpasset de kulturene som er mest utbredt i norske barnehager. Det er ellers enkelt å lese inn nye språk  ved behov eller supplere for eksempel med samisk eller nynorsk. Alle ord i appene kan hentes frem i hvert enkelt språk og fungerer dermed som en ordbok så vel for barn  som for deres foresatte med et annet morsmål enn norsk.

Toktok består av fire apper som kan kjøpes hver for seg eller samlet til en rimelig penge (22 kr/app; 55 kr/alle samlet), og de er fri for reklame.

I Toktok Rom kan barn møblere sitt eget rom. Toktok Klær er et påkledningsspill. Disse to appene er beregnet for barn fra tre års alder og oppover. De kan spilles av to barn eller et barn og en voksen sammen og da åpner appene opp for utvikling av barnas samtaleferdigheter om bildene de lager. Estetisk har både Toktok Rom og Toktok Klær fine, klare farger og detaljer. De rommer valgmuligheter som appellerer til både gutter og jenter samt barn med forskjellig hår- og hudfarge slik man skulle forvente av en app med flerkulturelle barn som målgruppe. 

Eksempel fra appen Toktok Rom

I Toktok Ord møter barn en bred ordbank i elleve forskjellige kategorier som matvarer, leker, dyr og farger med gode, gjenkjennelige foto. Denne appen passer allerede for de yngste i barnehagen som lærer å prate. Fortellerstemmen, i hvert fall på norsk og engelsk, kunne med fordel ha lest inn ordene på en tydeligere, mer stavelsesfokusert måte, for eksempel ’BA-NA-NER’ fremfor flytende uttalt ’bananer’.

I fjor ble samleappen utvidet med Toktok Bilder der barn kan lage sin egne bildehistorier ved å ta bilder av selv og lese inn egen tekst, dette styrker barns fortellerkompetanse. Det hele kan suppleres med tre forskjellige bakgrunnsmelodier som gir filmen en magisk ramme. Dette kan være en velegnet app for eksempel på tur med de eldste, der barna selv skaper pedagogisk dokumentasjon i fellesskap.  Dette anser jeg som en fengende, digital aktivitet for barn fra fire  års alder og oppover, der barna opptrer som produsenter av en liten film. 

Min vurdering er at Toktok appene er velegnet til det muntlige språkutviklingsarbeidet i barnehagen. De stimulerer til språklig nysgjerrighet, språklig bevissthet og språklig utvikling. Dessuten oppleves de som meningsfulle, moro og gir mestring. 

I tillegg til Toktok appene har jeg utforsket noen andre språklæringsapper:

Sound Touch (Sound Touch Interactive, 2016) er en fin begrepsapp for de aller yngste. Her får barn høre lyder til bilder i forskjellige kategorier, men bildene benevnes ikke. Barnet er avhengig av en støttende voksen for å lære seg tilhørende ord.

Se og si, som er basert på Kari Grossmanns myldrebok, er en interaktiv pekebok med lydstøtte som har muntlig språklæringspotensiale.

I Kubbe rydder opp (Gyldendal, 2015) får barn sorteringsoppgaver og på denne måten lærer de om kategorisering. Appen inneholder muntlige så vel som skriftlige elementer.

Puppet pals (Polished Play, 2018) er en mer avansert måte å lage film på enn Toktok Bilder. Her er barn avhengig av å få hjelp fra en voksen.

Språkkista 2 (Aschehoug, 2018) ligner mest på Toktok Ord som omfatter 300 ord på hele 28 språk. En absolutt fordel med Språkkista 2 er at denne appen også styrker barns skriftlige språkutvikling i og med at hvert ord er gjengitt med skriftbilde i de respektive språkene under hvert bilde. Dessuten kan appen utvides med flere bilder og kategorier, dette er ikke mulig i Toktok Ord. Ulempen med Språkkista 2 er prisen på 199 kr, i forhold til  Toktok Ord som koster kun 22 kr.

Eksempel fra appen Språkkista 2, norsk-pashto (for afghanske barn)

  

Går leselyst i arv?

Jeg har ikke lest noen bøker eller forskning om tittelens emnet, om leselyst er arvelig, men jeg har gjort meg noen tanker. Mine to barn er desidert blitt ekte bokormer. 2. og 6. klassinger er de per dags dato. Jenta mi sluker alle bøker hun kommer over på alle språk hun behersker. Også Lillesøster har begynt å lese på tysk på egenhånd i det siste. Som mor og pedagog blir jeg svært glad og lettet over at mine barn er blitt gode lesere og liker å dykke ned i bøkenes fantastiske verden fremfor den digitale verden. 

Men har de arvet lesegleden etter oss foreldre? Neppe. 

Lesevansker er dessverre arvelige, men jeg vil påstå at leselyst påvirkes mest av miljøet - på godt og vondt.

Være et forbilde som lesende voksne uten at barn
opplever de voksnes bøker som oppmerksomhetstyv 

Selv er jeg vokst opp med en mor som har forskanset seg bak sin bok en time hver ettermiddag. Jeg var ofte svært sjalu på disse bøkene. Til gjengjeld har min mor lest for meg hver kveld på sengekanten. Jeg selv er blitt glad i å lese men har bevisst dempet 'bokkonsumet' etter at jeg fikk barn. For når jeg leser blir jeg gjerne så oppslukt at jeg glemmer alt annet rundt meg.

Min søster er likedan, hun leser enormt mye og hun har lest mye for sine barn som er blitt unge voksne nå - og ikke særlig interessert i lesing. Kan det være at de opplevde at bøkene tok mors oppmerksomhet fra dem? At de kjente en enda dypere sjalusi på mors bøker enn jeg gjorde i min oppvekst? 

Men verre enn å fordype seg selv for mye i bøkenes verden er å ikke introdusere barn for bøker i det hele tatt. Som nevnt i tidligere innlegg er høytlesing en viktig del i barns språkutvikling og for senere skoleprestasjoner.

Sliter du som voksen selv med lesing eller leselysten prøv en myldrebok, tegneserie eller lydbok sammen med barnet. Det å ha felles interesse og oppmerksomhet gir barnet gode minner og i beste fall leseglede!

Kunsten er å skape det rette, balanserte miljøet. Å være forbilde som lesende voksen men uten å stjele for mye tid og oppmerksomhet fra barna. Eller overvinne sin egen lesevegring til fordel for barnets fremtid. For det viktigste er å lese mye sammen med barna. Det finnes mye god og spennende barnelitteratur som godt kan erstatte en del voksenlitteratur en periode i livet eller som kan tenne gnisten i en lite leselysten voksen.

Og ikke glemt å prate om bøkene med barna underveis og etterpå, dette er en viktig del av selve leseforståelsen og gir en god og kanskje uforglemmelig leseopplevelse. 

For det er meningsfull tid sammen med sine foreldre barn setter mest pris på.